Tix.no

Forestillingsinfo

Viktig informasjon til deg som har billett til Stavanger Symfoniorkesters konsert, torsdag 14. og fredag 15. januar 2021:

Pga. restriksjonene i den lokale Covid-19-forskriften og en samlet vurdering av smittesituasjonen, blir denne konserten dessverre avlyst. Kjøpte billetter refunderes. Dersom du kjøpte på nettet, refunderer vi direkte til kortet du betalte med og du behøver ikke kontakte oss. Ble billett kjøpt over disk, ber vi deg kontakte oss på e-post, billett@stavanger-konserthus.no

Vi beklager avlysning, og håper å se deg her når alt ser litt lysere ut.

Vennlig hilsen Stavanger konserthus

*** 

Richard Strauss’ komisk-barokke verk Borgeren som adelsmann innleder sesongens første konsert. Etter pause følger Schuberts smertefull-vakre symfoni nr. 7 og Carl Maria von Webers virtuose fagott-konsert.

MEDVIRKENDE
Arvid Engegård, dirigent
Dmitry Arseniev, fagott

PROGRAM
Franz Schubert: Symfoni nr. 7 - Den ufullendte
Carl Maria Von Weber: Konsert for fagott
Richard Strauss: Der Bürger als Edelmann

Richard Strauss skrev Der Bürger als Edelmann (Borgeren som adelsmann) nesten 250 år etter at Jean Baptiste Lully hadde satt musikk til Molières komedie Le bourgeois gentilhomme (1670), en såkalt «comédie-ballet». Strauss’ verk er direkte inspirert av Lully og tonefallet i de ni satsene treffer på glimrende måte tiden da Solkongen hersket. Orkesterets kammerbesetning er et slags moderne barokkorkester med forspill, danser, opptog og taffelmusikk. Den rike men naive Jourdain faller helt gjennom i sine forsøk på å være adelig; bl.a. skryter han av å snakke prosa etter at han møysommelig har fått lære å skille mellom poesi og prosa. Strauss, som skrev like gode komiske operaer som tragiske, tar i de satsene som ligger tett opp til Lully, karakteren her på kornet. Hør f.eks. på «Cle´ontes entre´» (nr.7). Skikkelig komisk lyder det i satsen «Fektemesteren» (sats nr. 3).

Schuberts symfoni nr. 7 er ufullendt (også regnet som nr. 8), den har bare to satser, men den klinger som et fullendt fragment. Schubert var 25 år da han skrev dette verket, som inneholder både det milde, det sorgtunge og det heftige. Den som siden ble en av de mest populære symfonier av alle, ble ikke uroppført før i 1865, 37 år etter Schuberts død. Det fortelles at den store dirigenten Wilhelm Furtwängler, sammen med Berlin-filharmonikerne, ville ha visse partier med en så besjelet pianissimo, at musikerne nesten ikke våget å spille mer. Men i første satsen antar musikken også karakter av det majestetiske, det grandiose og rytmisk villskap.

Carl Maria von Weber er kanskje viktigere musikkhistorisk sett enn hans verker skulle tilsi. Han gikk inn for en musikk der følelsene spiller en større rolle enn form og det å skape stemninger blir helt vesentlig. Mest kjent er han for sin operareform, som mot den italienske dominansen besto av operaer med tysk tekst og med et mer folkelig og nasjonalt tilsnitt (jf. Jegerbruden, 1821). Han skrev i mange sjangre, blant annet to klarinett-konserter og altså en fagottkonsert. Førstesatsen her er lengre enn de to neste satsene til sammen; den er bredt, symfonisk anlagt. I den langsomme satsen (adagio) kommer det til en tersett mellom fagotten og to horn som tryller frem en egenartet klangfarge. I den virtuose sistesatsen hører vi hvordan fagotten kan opptre lekende, med vidd og humor.

VARIGHET
1 time 45 minutter, inkludert pause.

ARRANGØR
Stavanger Symfoniorkester