Tix.no

Moss kulturhus

Forestillingsinfo

Med den forførende balladen “Popkoral», har Helge Lien oppnådd det umulige: 5,5 millioner strømminger – så langt. Etter 10 studioalbum, internasjonalt gjennombrudd med klassikeren Hello Troll i 2008 og et nytt hjemmepublikum i Japan, var det lagt et godt grunnlag for suksessen til Popkoral. Slik det nye delvis-live-albumet «Revisited» viser, har ikke disse triumfene stillet tørsten etter å eksperimentere: Bandet låter lekent og lidenskapelig som aldri før. 

Det må sies, Lien, Knut Aalefjær (trommer) og Johannes Eick (bass) har bare spilt sammen siden nedstengingen. Så hvorfor låter de så samspilt? Aalefjær er en del av svaret her. Etter flere år har trioens opprinnelige trommeslager vendt tilbake, og dermed gjenforenes sjeler fra bandets ur-besetning. Det finnes flere legendariske episoder fra Aalefjær’s tid i bandet, som for eksempel den fascinerende de- og re-konstruksjon av Miles Davis’ «So What», eller spillejobber hvor cymbaler fløy over scenen i øyeblikkets hete. 

Aalefjærs tilbakekomst er en kjærkommen vending for Lien, som beundrer store trommeslagere like mye som han beundrer store pianister. Når han hører på et band, trekkes oppmerksomheten først mot trommene. Fokus på groove, perkussiv fremdrift og rytme gjør at bandet umiddelbart skiller seg ut. På scenen er trioen en stram maskin heller enn en gruppe individualister – hver utøver bidrar til en felles visjon og skaper en tett, presist synkronisert samklang med hypnotiske, kvikksølvaktige pianoløp.

I roligere øyeblikk, derimot, vender musikk innover mot det mystiske og kler seg i mørkere nyanser. Trommene tilfører farge, bassen stiger ned i dypet og Lien leder lytteren gjennom et mangfold av intense, emosjonelle drømmetilstander. Best av alt, som «Revisited» viser, klarer bandet å skifte uanstrengt fra en tilstand til en annen, og spiller med forventninger og tøyer dynamikken akkurat slik de vil. 

Fokuset på rytme og stemning er helt på linje med Liens tilnærming som utøver. Selv etter over 20 år, liker han at musikken er uforutsigbar, og han foretrekker å begi seg ut på reiser inn i det ukjente. Som lytter kan du likevel være sikker på en ting: Opplevelsen kommer til å ta fra deg pusten og røre deg. Hver gang.